"Hel"

Loke er gift med den trofaste Sigynn, og han har tre sønner med henne. Men dette er ikke nok for Loke, han vil gjerne ha flere kjærester. Derfor reiser han rett som det er til Jotunheim for å kose seg med jotnekvinnene der. Særlig liker han en jotnekvinne ved navn Angerboda, og nå har det gått slik som det gjerne gjør, Angerboda har født ham tre barn. Ja, det var vel noe til bragd, mener Loke. For det er ikke vanlige og alminnelige små barn han nå har blitt far til... Det ene barnet er en jente, henne kaller de Hel, søster av Fenrisulven og Midgardsormen. Da gudene oppdaget hvor farlig hennes mor var, tok de Hel og hennes brødre bort for å oppdra dem, men Hel ble kastet ned i avgrunnen. Hun er utstyrt med et usympatisk ytre, og huden sies å være råtnet som på et lik, og hun lever av hjernen og beinmargen til menn. Hun styrte underjorden, riket Hel, de mindre heltemodiges tilholdssted, de som ikke døde i kamp, men av for eksempel alderdom. Hel bor i Nivlheim, i en svær hall, Valhalls motstykke, som heter Elvidnir (elendighet). Fatet hennes heter Hunger, kniven Svelt, sengen Kør (syk seng), sengeteppet Broket Ulykke, og dørterskelen Fallende Fare. Trellene hennes er Gangtrøtt og Ganglat(”langsom”). Helriket er en av de ni norrøne verdenene. Hel er Gudinnen for død.