"Sleipner"

Sleipner er født av den store svarte hingsten Svadilfare som tilhørte en jotne, og den tvekjønnede Loke ble dens "mor". Det startet med at jotnen skulle bygge en borg for å beskytte Åsgard, hjemmet til de norrøne gudene. Hvis han klarte dette innen en vår skulle han både få månen og solen, og gudinnen Frøya med. Frøya, kjærlighetsguden, var det vakreste vesen som fantes. Gudene trodde nemlig aldri han ville klare dette, så de gikk med på dette løftet. Men ved hjelp av Svadilfare så gikk jobben fort. Gudene begynte da å bekymre seg, og sendte ut den lure Loke for å forsinke arbeidet. Det Loke gjorde var å gjøre seg om til en vakker hoppe som lokket hingsten bort fra arbeidet og forførte han. Jotnen klarte ikke å holde løftet og senere ble det magiske føllet, Sleipner, født.

Sleipner hadde de åtte beina som gjorde han rask, og han hadde arvet sin fars styrke og Lokes lurskap. I tillegg er Sleipner beskrevet som grå i fargen, akkurat som den hoppa Loke hadde skapt seg om til. Den blinde guden Hod drepte en gang ufrivillig Balder, lysets gud. Lyset ble drevet ut og det ble da sluppet ut onde makter som truet hele universet. Da måtte Sleipner bære Hermod (budbringeren) ned til Hel i dødsriket for å hente Balder tilbake.

De red i ni dager og netter i galopp. Over land, i himmelen og til havs, helt til de kom til dødsrikets port. Porten ble voktet av den fæle hunden Garm. Men den modige Sleipner hoppet over den og løp lenger inn i dødsriket. Det måtte hoppes over kløfter og rides over lidende sjeler. Spyttende slanger og dragen Nidhogg, den som suget blod av syndere på Jorden, måtte og passeres. Men til slutt klarte de å komme til Hel. Sleipner var uheldigvis ikke Lokes eneste avkom. Loke var nemlig lei av å være gud, og gikk til jotnene. Han ble gift og fikk to sønner og en datter sammen med en jotne. Fenrisulven, Midgarsormen og søsteren Hel. Og det var Fenrisulven som til slutt drepte Sleipner. Den svelget både hesten og Odin under Ragnarokk.